4. Garantizar una mano de obra bien formada a través de un desarrollo de competencias y una educación atractivos

Skogkurs має стати спільним органом організацій лісового господарства для поширення досвіду і знань з розвитку бізнесу й управління лісами та іншими земельними ресурсами. Своєю діяльністю Skogkurs сприятиме підвищенню компетентності учасників лісового господарства та поширенню знань про ліси і природні ресурси в навчальних закладах і серед громадськості. До складу Skogkurs входять 36 організацій.

Активне лісове господарство – це загальнонаціональна серія курсів для лісовласників, працівників лісового господарства та лісових операторів. Курси також актуальні для інших цільових груп, які використовують лісогосподарські інструменти в своїй роботі або у вільний час. Курси надають практичні настанови, проводяться в невеликих групах і за участі кваліфікованих, сертифікованих інструкторів. Це короткі цільові курси, які враховують місцевий контекст і проводяться «біля дому» або на робочому місці.

Навчальна програма «Навчай  про ліси» пропонує заняття для різних навчальних закладів – від дитячих садків до спеціалізованих вишів.
Міністерство сільського господарства та продовольства надає значну фінансову підтримку такій діяльності. Близько половини проєктів, якими управляє Skogkurs, частково фінансуються за рахунок коштів одного або декількох фондів лісового господарства. Діяльність Skogkurs також фінансується з фондів підтримки освіти дорослих, Норвезького агентства з навколишнього середовища і проєктних коштів інших партнерів.

Spletni informacijski sistem MojGozdar je inovativni pristop k večji transparentnosti trga storitev. MojGozdar nudi podporo pri iskanju gozdarskih storitev, kot so sečnja z motorno žago, spravilo s traktorjem, gojitvena dela, žičniško spravilo, strojna sečnja, izdelava lesnih sekancev (sekalnik) in gozdno gradbeništvo. Trenutno je v sistem vključenih nekaj več kot tisoč izvajalcev, ki nudijo različne gozdarske storitve. Sistem MojGozdar bo zajemal tristopenjsko ocenjevanje izvajalcev na enostaven, pregleden in objektiven način. V prvi stopnji vsi vključeni izvajalci dobijo pravno formalno oceno ustreznosti po načelu semaforja. Drugo stopnjoocenjevanja predstavlja neodvisna strokovna ocena s strani strokovno usposobljenega presojevalca. Glavno načelo neodvisne strokovne ocene bo trajnostno gospodarjenje z gozdovi z doseganjem nadstandarda pri socialnih, ekonomskih in okoljskih vidikih izvedbe del. V drugo stopnjo ocenjevanja se lahko vključijo izvajalci, ki pravnoformalno ustrezajo osnovnim pogojem, torej so v prvi stopnji ocenjevanja ocenjeni kot ustrezni. Tretja stopnja ocenjevanja je namenjena naročnikom storitev, da predstavijo izkušnje ali mnenje o kakovosti opravljenih storitev. S celovitim sistemom ocenjevanja naj bi pripomogli k povečanju motivacije med izvajalci gozdarskih del za konkurenčno delo na trgu in kakovostno izvedbo del v gozdovih.

Podrobne informacije so dosegljive na https://www.dlib.si/details/URN:NBN:SI:DOC-Z6AANOFI

Le taux de mécanisation pour la récolte des peuplements de feuillus n'est que de 10 % et la mécanisation en sylviculture est très limitée. L'utilisation d'exosquelettes en forêt permettrait d'assister l'opérateur dans son travail, de lui faciliter la tâche tout en visant à préserver sa santé, sans bien sûr remettre en cause sa sécurité. Il s'agit d'une solution hybride qui combine l'acuité du travail manuel avec la force et l'endurance d'une machine, tout en restant évidemment abordable. Doter le personnel de terrain d'exosquelettes ergonomiques, adaptés au travail en forêt, est une solution intermédiaire et complémentaire entre la mécanisation et le travail manuel, permettant de débloquer certaines situations difficiles. Chercher à augmenter la capacité humaine au lieu de la remplacer est aussi un moyen de répondre aux différentes attentes des citoyens (maintien des emplois en milieu rural, acceptabilité sociale des sites forestiers) et de valoriser le travail en forêt (et le secteur) en favorisant ce type d'initiatives.

The Institute for Development and International Relations and the Croatian Forests Research Institute in collaboration with other Croatian organisations have established an innovative cooperation to develop and promote educational programmes for adults in the field of sustainable forest management. Through different Erasmus + projects such as VET4BioECONOMY or the CIA2SFM program, Croatian institutions with the collaboration of partners in Slovenia and Austria develop new methods and innovative training techniques that place the forest bioeconomy at the center of the European green agenda.

The aim of the educational program is to get acquainted with the European goals of forest management, to raise and disseminate knowledge about aspects of sustainable forest management and to inform about ways of access to forest information. Target groups of educational program are forestry professionals, PFOs, forestry entrepreneurs and employees of institutions in charge of protected areas management. This educational program is divided into four sections (chapters) that will provide target groups with specific and comprehensive knowledge about sustainable forest management in a way that covers all three aspects of sustainable management: environmental, economic, and social.

Expected impact of the project are increased training skills for employees of partner organisations (trainers) for training of VET and LLL learners; increased digital competence of trainers from partner organisations in using ICT and e-learning content for teaching and training; increased capacity of partner organisations to work in EU/international environment; increased networking opportunities. Today's and future forestry education and its digitisation is very important as a way to modernise the forest and wood sector. This example of collaboration and innovation at European level is therefore very important best practice for the South East Hub. 

Siden opprettelsen for 75 år siden har Solør VGS Sønsterud vært nasjonalt ledende i opplæring i skogbrukets driftsteknikk. Studiestedet er i dag en del av Solør VGS med til sammen ca. 500 elever i alderen 16-18 år og 135 ansatte. Undervisningen foregår både innendørs og utendørs og er lagt opp slik at elevene får en praktisk tilnærming til skogbruk. Undervisningen følger året med planlegging, skogkultur og hogst. Droner brukes som et supplement i øvrig undervisning. Dels for å filme objekter og bestand som grunnlag for arbeid i undervisningen. Dette for å vise spesielle problemstilling eller for å vise før/etter en aktivitet. Ved opplæring i bruk av skogsmaskiner gir droner elever og lærere mulighet til å se arbeidet fra et annet perspektiv. Brukt på riktig måte vil dette kunne gi økt læring både for de som kun observerer, men særlig for den som blir observert og som får sett seg selv i arbeid i etterkant. Siden tida den enkelte kan bruke som førere av maskiner er begrenset, det viktig å nytte tida godt. Ved å filme hver enkelt elev sitt arbeid med skogsmaskin, kan læringsutbyttet økes for elevene ved at de kan se seg selv, og få tilbakemelding på hva som er gjort riktig eller feil. Kartlegging prioritering av forbedringsområder blir dermed tydeligere.

Skogkurs har til formål å være skogbrukets fellesorgan for kompetanseformidling innen næringsutvikling og forvaltning av skog og andre arealressurser. Gjennom sin virksomhet skal Skogkurs bidra til kompetanseheving for aktørene i skogbruksnæringen, og til formidling av kunnskap om skog og natur til skoleverk og allmennhet. Skogkurs har 36 organisasjoner som medlemmer. Aktivt skogbruk er et landsdekkende tilbud med kurs for skogeiere, skogsarbeidere og skogsmaskinførere. Kursene er også aktuelle for andre grupper som benytter skogbruksredskaper, enten i sitt arbeid eller på fritiden. Kursene gir veiledning på en praktisk måte, har få deltakere og dyktige, autoriserte instruktører. Dette er korte, målrettede kurs med lokal tilpasning som gis nært bosted eller på arbeidsplassen. 

Undervisningsprogrammet Lære med Skogen tilbyr undervisningsopplegg fra barnehage til lærerutdanningen. Landbruks- og matdepartementet bidrar i betydelig grad til finansiering av virksomheten. Omkring halvparten av utviklingsprosjektene der Skogkurs har prosjektledelse er delfinansiert gjennom midler fra ett eller flere av skogbrukets egne fond. Voksenopplæringsmidler, midler fra Miljødirektoratet og prosjektmidler fra andre samarbeidspartnere utgjør i tillegg viktige økonomiske bidrag til virksomheten. 

The mechanization rate for harvesting hardwood stands is only 10% and mechanization in silviculture is very limited. Many operators report musculoskeletal disorders.The use of exoskeletons in the forest would make it possible to assist the operators in their work, it would make their task easier while aiming to preserve their health, without of course compromising their safety. It is a hybrid solution that combines the acuity of manual work with the strength and endurance of a machine, while obviously remaining affordable. Equipping field workers with ergonomic exoskeletons, adapted to work in the forest is an intermediate and complementary solution between mechanisation and manual work, allowing the unblocking of certain difficult situations. Seeking to increase human capacity instead of replacing it is also a way of meeting the various expectations of citizens (maintaining jobs in rural areas, social acceptability of forest sites) and of enhancing the value of work in the forest (and the sector) by promoting this type of initiative.

Women in Forestry (WiF) was established in 1986 by women studying and working in forestry. The purpose was to increase awareness among women to claim their right to inherit the family forest, and to work for women to be an active and skilled part of the forestry, as well as to build a strong and supportive network between women. Today, the members of WiF are students, forestry workers, forest owners - including former and future owners - supporters and various organisations within forestry or women's rights, and the organisation works with both forestry and gender equality. The activities include building both knowledge and network among the members and other women, by activities such as women crash courses in forestry, field days for immigrant women and annual Forest Conferences with various topics, as well as activities aimed at building knowledge in the society and the forestry, e.g. by participating in audit of the Norwegian PEFC Forest standard to ensure gender equality in both the working group and the revised standard, and other projects on both national and international scales. WiF reaches out to their members and other audience through the use of Facebook and Instagram, as well as their own podcast "Sound of Forestry", where the guests are mainly women, with an "everyday language" to reach also people without knowledge of forestry. The organisation is funded by membership fees, project fundings, governmental grants, sponsorship and sales of consulting services.